Geologien i Geiranger

Kontinentene på jordoverflaten har alltid vært i drift og for rundt 1 milliard år siden kolliderte Grønnland med Norge. Siden begynte Grønnland og Norge å gå fra hverandre igjen, men rester av Grønnland ble værende igjen og danner i dag grunnfjellet på Nordvestlandet. Siden har området blitt herjet med ved flere kollisjoner slik som ved dannelsen av Den kaledonske fjellkjede for om lag 400 millioner år siden der området ble foldet under fjellkjededannelsen.

For 65 millioner år siden, ved inngangen til tertiærtid, lå Grønnland og Norge inntil hverandre og sprakk etter hvert opp og gikk fra hverandre og siden den gang har kontinentene her fjernet seg fra hverandre med gjennomsnittlig 2 cm i året slik at i dag er avstanden 1300 km.

Vi fikk for 40-50 millioner år siden en kraftig landheving i Norge og da mest i vest og dette førte til at vi og fikk mye nedbør og store elver rente bratt fra høyfjellområdet ned til havet. Disse elvene kan vi kalle "Sogneelva", "Storfjordelva", "Romsdalelva" m.fl. Disse elvene gravde kraftig i landskapet og vi fikk dannet V-daler og store gjel.

For 3 millioner år siden startet kvartærtiden med en kraftig forverring av klimaet. Gjennomsnittstemperaturen falt merkbart med mye nedbør og vi fikk første istid i området. Det var gått 600 millioner år siden sist landskapet her hadde vært nediset. Isen la seg som en kappe over hele landet og isen gled kontinuerlig fra høyden og ut mot havet. Isen grov i landskapet og da særlig nedover elvefarene og utvidet V-dalene til U-daler. Siden denne første istiden har vi hatt om lag 40 istider med ulik lengde fra noen 10.000 år til over 100.000 år. Tiden mellom istidene, kalt interstadie (mellomistid), har gjennomsnittlig vart 10.000 år.

Siste istid varte om lag 120.000 år og det er 10.000 år siden den sluttet. Vi er trolig nå inne i en mellomistid.

Dette er bakgrunnen for det landskapet vi ser i Geiranger. Fra Dalsnibba får vi et praktfullt oversyn over dette mektige landskapet. Snur vi oss her rundt kan vi se fjelltopper i omtrent samme høyde over alt. Det må ha vært denne høyden landskapet har hatt for 3 millioner år siden og det forteller hvor utrolig mye isbreene har herjet med landsskapet siden da.

Vesterås ligger i samme høyde som Flydalen og dette markerer en gammel dalbunn. Vi sier at Vesterås ligger på en dalhylle. Utover hele fjordsystemet finner vi slike dalhyller.

Isbreene har ikke bare laget dalene. De har og formet fjordene. Geirangerfjorden er 300 meter dyp, og Storfjorden 650 meter dyp. Det er nesten like mye som landskapet omkring er høy. Hadde vi kunnet tømme vannet ut, ville dimensjonene vært minst like spektakulære som Grand Canyon i USA.

Isbreene har ligget over hele landet og presset det ned omkring 1000 meter på det meste. Da landskapet ble isfritt, fikk det en kraftig oppdrift, vi fikk landhevingen. På Øslandet og i Trøndelag har denne vært på over 200 meter. Størst har landhevingen vært innerst i Bottenviken i Sverige/Finland på rundt 300 meter. Landhevingen fortsetter den dag i dag og det vil den i tusenvis av år etter oss.

I Geiranger sto vannet om lag 90 meter høyere enn i dag og rakk med det opp til Vinjesletta som Hotell Union ligger på. Vinjesletta var en sandstrand rett etter siste istid. På kanten av Vinjesletta starter den gamle marebakken ned mot dypet.
Bergartene i området består mye av prekambriske bergarter (mer enn 600 millioner år gamle) og ble særlig herjet med og omvandlet til gneis ved dannelsen av Den kaledonske fjellkjede.